lørdag 16. desember 2017

Statsbudsjetettets virkning for Hordaland 2018

I denne bloggen kan du lese litt om hvordan virkningen statsbudsjettet for 2018 får for oss i Hordaland innen et utvalg av tema.

         IKT utdanning
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitetet i Bergen (UiB) med 1,7 millioner kroner til 40 studieplasser i IKT og 4,5 millioner kroner til Holbergprisen.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norges Handelshøyskole (NHH) med 400 000 kroner til 10 studieplasser i IKT.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskulen på Vestlandet (HVL) med 1,7 millioner kroner til 40 studieplasser i IKT.
    Forskning
  • Regjeringen vil styrke innsatsen innen havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter, og foreslår å øke bevilgningen med 14 millioner kroner i 2018. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 11 millioner kroner til et forskningstokt til Antarktis. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til å utrede videre samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i nybygg i Bergen. Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er besluttet slått sammen til et nytt forskningsinstitutt fra 1. januar 2018.
  • Næring/innovasjon
  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Hordaland kan søke om disse pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst.
  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 2,9 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Hordaland fylke.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 195 millioner kroner til drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM). TCM er viktig for at vi skal lykkes med å få frem nye teknologier til karbonfangst og -lagring.
    Klima

  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.
    Flom

  • Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Hordaland vil bli prioritert i 2018, herunder flomsikringstiltak i Odda og Voss kommuner.
    Tinghus

  • Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner til forprosjektering av ny tinghusløsning i Bergen. Det er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU), og denne er kvalitetssikret (KS1). Regjeringen har besluttet at JD skal gå videre med planlegging av full rehabilitering av dagens tinghus. Gjennom en bevilgning på 6 millioner kroner til forprosjektering i 2018 sikres nødvendig fremgang i prosjektet.
    Diskriminering

  • Det skal etableres en ny diskrimineringsnemnd, og regjeringen har besluttet at sekretariatet skal lokaliseres i Bergen. Den nye diskrimineringsombudsloven innebærer at pådriverrollen og håndhevingsrollen til Likestillings- og diskrimineringsombudet blir skilt fra hverandre. Som en følge av overføring av lovhåndhevingsoppgaver fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til den nye nemnda foreslår regjeringen en økning på 12,2 millioner kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 873 Likestillings- og diskrimineringsombudet, post 50.

    Målet er tydeligere roller, kortere saksbehandlingstid og at det skal få konsekvenser å diskriminere. Lovhåndhevingsoppgavene skal overføres til en ny nemnd, der alle sakene skal behandles i én instans, Diskrimineringsnemnda. Sekretariatet til den nye nemnda skal etableres i Bergen 1. januar 2018.
    Kultur

  • Regjeringen foreslår å bevilge 106 millioner kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 1,75 millioner kroner i tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, herunder vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til KODE Kunstmuseer og komponisthjem med 2 millioner kroner for å dekke økte kostnader til vakthold og sikring av museets anlegg.
    Forsvar

  • Regjeringen foreslår å bevilge 4,1 milliarder kroner til Sjøforsvaret i 2018, noe som innebærer en økning på om lag 84,8 millioner kroner. Vedlikeholdsdelen av Sjøforsvarets budsjett blir styrket videre i 2018, og den flerårige forpliktelsen fra regjeringens side følges opp. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for et høyt aktivitetsnivå i Sjøforsvaret, økt tilgjengelighet på fartøyene og derigjennom økt operativ evne. Det høye aktivitetsnivået i 2017 videreføres, og det etableres flere besetninger. I tillegg vil det økte vedlikeholdsnivået ha en positiv effekt på den lokale sysselsettingen og lokal maritim industri.
  • Styrkestrukturen i Marinen videreføres og økes med KV Magnus Lagabøte som overføres fra kystvakten. Fartøyet vil inngå som støttefartøy i nytt konsept når minerydderne fases ut. Nytt logistikkfartøy, KNM Maud, skal fases inn i løpet av 2018.
  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 60 millioner kroner på å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Hordaland i 2018. Midlene kommer fra regjeringens forslag om å bevilge 3,9 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren i 2018. Store deler av bevilgningen vil bli benyttet til å ferdigstille prosjektet for etablering av bygg til Marinejegerkommandoen på Haakonsvern og ferdigstille sikringstiltakene ved ubåtbunkeren i Vågedalen.
  • Prosjektet for nye ubåter videreføres i 2018. Norge har valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter. I 2018 vil prosjektet primært fokusere på oppbygging av prosjektorganisasjonen, evaluering av tilbud fra leverandør, og kontraktsforhandlinger. Prosjektutgiftene i 2018 vil være knyttet til prosjektforberedelser og gjennomføringskostnader, inkludert risikoreduserende tiltak.
    Vei 
    Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Hordaland innebærer dette:

  • E39 Svegatjørn-Rådal, Bergen og Os kommuner
    Til prosjektet E39 Svegatjørn-Rådal er det foreslått 1 390 millioner kroner, fordelt mellom 1130 millioner kroner i statlige midler og 260 millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Anleggsarbeidene startet i september 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022.
  • Rv 555 Sotrasambandet, Fjell og Bergen kommuner
    Prosjektet rv 555 Sotrasambandet skal gjennomføres som et OPS-prosjekt. Regjeringen foreslår å sette av statlige midler i 2018 til forberedende arbeider, inkludert grunnerverv og flytting av høyspentlinje.
  • Planleggingsmidler E39
    Til planlegging foreslår regjeringen å sette av midler blant annet til arbeidet med kommunedelplan på enkelte strekninger på E39 mellom Bokn og Stord i Rogaland og Hordaland, samt til reguleringsplan på E39 på strekningen Stord – Os i Hordaland.
  • Rv 13 Joberget, Granvin kommune
    Regjeringen foreslår 85 millioner kroner i statlige midler til å fullføre arbeidene med skredsikring av rv 13 ved Joberget i Hordaland. Prosjektet vil sikre en skredutsatt strekning og fjerne en flaskehals ved Øvre Vassenden. Anleggsarbeidene startet i september 2015, og Jobergtunnelen åpner for trafikk i desember 2017. Midlene i 2018 vil gå til restarbeider og sluttoppgjør.
  • Rv 13 Deildo, Ullensvang kommune
    Regjeringen vil sette av midler til å videreføre arbeidene med skredsikring av rv 13 ved Deildo. Anleggsarbeidene startet i desember 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2018.
  • Rv 13 Hardangerbrua, Ullensvang og Ulvik kommuner
    Regjeringen vil sette av midler til refusjon til bompengeselskapet etter ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd for utbyggingen av rv 13 Hardangerbrua i Hordaland.
  • E16 Vossebanen Stanghelle-Arna, Bergen og Vaksdal kommuner
    Regjeringen vil sette av 59 millioner kroner til videre planlegging av Vossebanen og E16 på strekningen Stanghelle–Arna. Beløpet dekker planleggingsutgiftene for både vei og bane i 2018. Prosjektet er et samarbeid mellom Bane NOR og Statens vegvesen om å bygge sikrere og raskere vei og jernbane mellom Bergen og Voss.
  • E16 Kollektivterminal, Voss kommune
    Regjeringen vil sette av midler til statlig refusjon etter bygging av kollektivterminal på E16 på Voss.
  • E134 Langfoss, Etne kommune
    Regjeringen vil prioritere midler til rasteplasser på E134 ved Langfoss.
  • Rv 7 Gang- og sykkelvei, Eidfjord kommune
    Regjeringen vil prioritere midler til å bygge gang- og sykkelvei langs Eidfjordvatnet på rv 7.
  • Rv 580 Sandslikrysset, Bergen kommune
    Regjeringen vil sette av midler til bygge om Sandslikrysset på rv 580 i Bergen kommune
  • E39 Fornyelse av tunneler, Masfjorden, Sveio, Bømlo, Bergen, Meland og Stord kommuner
    Regjeringen vil sette av midler å fullføre utbedringen av Masfjord-, Bømlafjord-, Matreberg-, Trodals-, Munkebotn- og Uføretunnelen, og til å videreføre utbedringen av Nordhordlandsbrua.
  • E39 Ladestrøm på ferjekaier, Os og Fitjar kommune
    Regjeringen foreslår å legge til rette for landstrøm på ferjekaiene Halhjem og Sandvikvåg.  
  • E39 Kontrollplass og gang- og sykkelvei, Bergen kommune
    Regjeringen vil sette av midler til å bygge kontrollplass langs E39 nord i Bergen kommune og til å bygge gang- og sykkelvei langs strekningen Rådal–Nesttun–Skjold.
  • Rv 555 Tunnelfornying og gang- og sykkelvei, Bergen kommune
    Regjeringen vil sette av midler til å fullføre utbedringen av Lyderhorntunnelen og til å bygge gang- og sykkelvei på strekningen Gyldenpriskrysset-Carl Konows gate. 
    Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

  • Byvekstavtale for Bergen
    Samferdselsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune inngikk i september 2017 en byvekstavtale som skal legge til rette for at veksten i persontransporten i byområdet tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen er basert på Nasjonal transportplan 2014-2023 og gjelder for perioden 2017-2023.

    I byvekstavtalen har staten forpliktet seg til å dekke 50 prosent av prosjektkostnadene for Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen. Lokale myndigheter er ansvarlige for den resterende delen av finansieringen. I 2018 foreslår regjeringen å bevilge 300 millioner kroner i statlig bidrag til prosjektet.

    Samferdselsdepartementet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har hatt en avtale om midler fra Belønningsordningen for perioden 2015-2018. Denne avtalen er nå avløst av byvekstavtalen. I 2018 foreslår regjeringen å bevilge 200 millioner kroner i belønningsmidler til Bergen på den utgående Belønningsordningen.

    Regjeringen foreslår å bevilge 300 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksvei i byområder med bymiljøavtale eller byvekstavtale. Inkludert ubrukte midler fra tidligere år blir samlet disponibelt beløp 780 millioner kroner. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene når det foreligger nærmere avklaringer.
  • Bergensprogrammet/ny bypakke for Bergen
    Parallelt med forhandlingene om byvekstavtale er det utarbeidet et forslag til ny bypakke for Bergen. Bypakken er en viktig del av avtalen, men det tas forbehold om Stortingets tilslutning. Det legges opp til at et forslag til ny bypakke vil bli lagt fram for Stortinget høsten 2017. 
    Jernbane
    Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål i 2018. For Hordaland innebærer dette:

  • Vossebanen: Arna-Fløen, Bergen kommune
    611 millioner kroner er satt av til videreføring av prosjektet Arna-Fløen. Prosjektet omfatter et nytt enkeltsporet tunnelløp gjennom Ulriken, ombygging av Arna stasjon, nye broer ved Fløen og oppgradering av eksisterende Ulriken tunnel. Nye Ulriken tunnel planlegges tatt i bruk i 2020. Deretter gjennomføres oppgradering av dagens tunnel. 
  • Nye tog på Vossebanen, Bergen, Vaksdal og Voss kommuner
    I 2018 skal i alt 14 nye togsett av typen Flirt settes i trafikk på Gjøvikbanen og Vossebanen. De nye togsettene på Vossebanen er blant annet planlagt brukt til utskifting av gammelt togmateriell, og til materiellreserver i forbindelse med at togsett må tas ut av drift for å få installert ERTMS-ombordutstyr. Sammen med innfasingen av det nye togmateriellet skal det gjennomføres nødvendige tilpasninger i infrastrukturen.
  • Økt hensettingskapasitet for nye tog på Vossebanen, Bergen, Vaksdal og Voss kommuner
    Regjeringen vil sette av i alt 154 millioner kroner til økt kapasitet for hensetting (kapasitet til parkering av tog) av nye tog på Vossebanen, Gjøvikbanen og i Drammens-området. På Vossebanen skal tiltaket legge til rette for de nye Flirt-togene i lokaltrafikken. 
  • Arna omformerstasjon, Bergen kommune
    Regjeringen vil sette av i alt 124 millioner kroner til å videreføre byggingen av tre omformerstasjoner på jernbanenettet i 2018. En av disse er Arna omformerstasjon, som skal forsterke strømforsyningen på Bergensbanen generelt og gi tilstrekkelig kapasitet til den planlagte togtrafikken nær Bergen.
  • Kryssingsspor på Bolstadøyri på Bergensbanen, Voss kommune
    Regjeringen vil sette av i alt 320 millioner kroner til å bygge kryssingsspor på Bolstadøyri på Bergensbanen, og på Ler og Kvam på Dovrebanen. Tiltaket på Bolstadøyri skal i første rekke bidra til å sikre kapasitet og driftsstabilitet for godstransporten på Bergensbanen. Kryssingssporet skal etter planen stå ferdig i 2019. 
  • Vossebanen: Bergen-Fløen, Bergen kommune
    Til prosjektet Bergen-Fløen vil regjeringen sette av 105 millioner kroner til planlegging. Prosjektet skal planlegges på nytt som følge av behovet for å avklare sammenhengene med og rekkefølgen på blant annet moderniseringen av Nygårdstangen godsterminal og bygging av trasé for Bybanen i Bergen i samme område. Med den midlertidige prosjektstansen unngår man flere ombygginger og reduserer ulempene for togpassasjerer og gods i byggeperioden. Jernbanedirektoratet anslår at ny planlegging av Bergen-Fløen og moderniseringen av Nygårdstangen innebærer en utsettelse av prosjektene med ett til to år.
  • Nygårdstangen godsterminal, Bergen kommune
    Innenfor regjeringens foreslåtte midler til planlegging legges blant opp til å videreføre planlegging av moderniseringen av godsterminalen, slik at den kan håndtere den forventede veksten i godsmengder de kommende årene. Denne planleggingen slås sammen med planleggingen av strekningen Bergen-Fløen, slik at disse tiltakene ses under ett.
  • E16 Vossebanen, Bergen og Vaksdal kommuner
    Regjeringen vil sette av 59 millioner kroner til videre planlegging av Vossebanen og E16 på strekningen Stanghelle–Arna. Beløpet dekker planleggingsutgiftene for både vei og bane i 2018. Prosjektet er et samarbeid mellom Bane NOR og Statens vegvesen om å bygge sikrere og raskere vei og jernbane mellom Bergen og Voss.
  • Plattformforlengelser på Vossebanen, Bergen, Vaksdal og Voss kommuner
    Det planlegges plattformforlengelser på Vossebanen for å legge til rette for nye og lengre Flirt-sett i lokaltrafikken. I 2018 videreføres arbeid med detaljplan.
  • Vedlikehold og fornying av eksisterende jernbanenett
    For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, foreslår regjeringen å bevilge nær 5,2 milliarder kroner til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornyingstiltak og 925 millioner kroner til videreføring av arbeidet med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Midlene til vedlikehold er ikke geografisk fordelt eller spesifisert på annen måte i budsjettforslaget. Bane NOR vurderer løpende prioriteringen av vedlikehold i Hordaland med utgangspunkt i målene for driftsstabilitet, infrastrukturens tilstand, togtrafikken, samt kortsiktige og langsiktige behov. 
    Luftfart

  • Tilskudd til ikke-statlige lufthavner
    I regjeringens budsjettforslag er det satt av 30,1 millioner kroner i tilskudd til ikke-statlige lufthavner. Stord lufthavn er omfattet av tilskuddsordningen sammen med lufthavnene Notodden og Ørland. Samferdselsdepartementet har inngått avtaler om kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk interesse med de aktuelle lufthavnene. Avtalene gjelder for årene 2016 – 2020.
  • Kystruten Bergen-Kirkenes
    Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Regjeringen foreslår å bevilge 700,8 millioner kroner til drift av kystruten i 2018. I forbindelse med utlysning av konkurranse om nytt kjøp av tjenester når gjeldende avtale med Hurtigruten AS går ut, er det lagt opp til å videreføre tjenesten med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger. 
    Elektronisk kommunikasjon 

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.
  • Tilskudd til telesikkerhet og beredskap
    Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner. 
    Post 

  • Lørdagsomdeling av aviser
    Regjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.
  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.
    Anslag på vekst i frie inntekter
    Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.
    Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.
    Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.
    Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.
    For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.
    Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Hordaland

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent.

I Hordaland har 10 av 33 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Os kommune med 4,4 prosent, mens Jondal kommune har lavest vekst med 1,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hordaland i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter omtrent på landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Hordaland hadde 16 av 33 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet1. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Hordaland hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 54 485 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Hordaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Hordaland fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 18 096 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

Kommune
Netto drifts-
resultat i % av
driftsinntektene
2016a
Netto
lånegjeld
2016a
(kr. per innb.)
Utgiftskorr.
frie
inntekter
2016b
(i % av landsgj.)
Anslag på
frie
inntekter
2018
(1000 kr)
Vekst fra anslag
på regnskap 2017 - 2018
Nominelle
kroner
(1000 kr)
Prosent
  
1
2
3
4
5
6
1201 Bergen
5,3
51 206
100
14 637 376
435 065
3,1
1211 Etne
0,5
49 172
97
246 789
5 046
2,1
1216 Sveio
3,9
47 251
96
327 381
7 583
2,4
1219 Bømlo
3,9
60 140
100
684 227
10 117
1,5
1221 Stord
2,2
77 321
95
980 710
22 253
2,3
1222 Fitjar
3,0
67 786
102
193 080
3 186
1,7
1223 Tysnes
4,1
75 218
100
184 875
3 508
1,9
1224 Kvinnherad
1,3
81 160
95
745 169
18 020
2,5
1227 Jondal
3,6
41 014
105
85 966
888
1,0
1228 Odda
3,1
74 845
102
411 990
6 177
1,5
1231 Ullensvang
4,3
56 039
100
226 342
3 404
1,5
1232 Eidfjord
6,8
43 976
117
73 249
814
1,1
1233 Ulvik
-1,9
27 322
108
88 239
939
1,1
1234 Granvin
6,1
72 117
110
69 975
783
1,1
1235 Voss
2,9
49 494
96
833 915
23 792
2,9
1238 Kvam
2,2
107 937
98
505 721
10 465
2,1
1241 Fusa
1,9
66 915
99
241 829
3 275
1,4
1242 Samnanger
2,0
80 448
102
153 374
2 264
1,5
1243 Osc
4,6
82 079
-
834 636
35 057
4,4
1244 Austevoll
3,0
80 276
106
341 252
9 840
3,0
1245 Sund
2,2
55 833
96
394 234
11 380
3,0
1246 Fjell
0,9
47 506
98
1 287 930
33 108
2,6
1247 Askøy
3,7
81 836
96
1 540 868
41 854
2,8
1251 Vaksdal
4,6
52 245
98
257 823
5 103
2,0
1252 Modalen
4,7
17 723
125
45 376
1 074
2,4
1253 Osterøy
0,9
48 501
96
426 997
7 087
1,7
1256 Meland
2,6
72 396
98
437 551
12 767
3,0
1259 Øygarden
9,4
61 565
96
278 460
6 398
2,4
1260 Radøy
3,9
45 362
97
290 819
6 655
2,3
1263 Lindås
6,8
61 668
96
838 612
12 068
1,5
1264 Austrheim
1,8
80 590
102
177 797
6 055
3,5
1265 Fedje
6,3
15 141
120
57 306
2 067
3,7
1266 Masfjorden
2,8
35 814
106
127 322
1 918
1,5
Fordeles gjennom året
31 000
  
  
Hordaland
4,3
58 485
99
28 058 191
748 609
2,7
Hordaland fylkeskommune
2,9
18 096
99
6 477 415
132 114
2,1

a) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
b) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter
c) Det er ikke beregnet tall for utgiftskorrigerte frie inntekter for 2016 for Os kommune. Kommunen deltar i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og får et trekk i rammetilskuddet som følge av at midlene til omsorgstjenestene for kommunene i forsøket gis som et øremerket tilskudd i stedet for gjennom rammetilskuddet.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2016
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2016 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2016
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2018, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2017 til 2018, nominell prosentvis vekst




1) Det er ikke beregnet tall for utgiftskorrigerte frie inntekter for 2016 for Os kommune. Kommunen deltar i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og får et trekk i rammetilskuddet som følge av at midlene til omsorgstjenestene for kommunene i forsøket gis som et øremerket tilskudd i stedet for gjennom rammetilskuddet.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)