onsdag 18. desember 2013

Boplikt med uønsket resultat

Både Høyre og FRP har fått kritikk for at de ønsker å se på reglene for både boplikt og odel. Eiendomsrett er en grunnleggende rett i et liberalt demokrati. Høyre mener private grunneiere har personlig interesse av å forvalte sin eiendom i et langsiktig perspektiv slik at det kan overlates neste generasjon i minst like god stand.



Boplikt er først og fremst et norsk rettsfenomen som innebærer en plikt til at en landbrukseiendom eller et hus skal benyttes til helårs beboelse. Plikten kan være enten personlig eller upersonlig. Personlig boplikt innebærer at en bestemt person skal være bosatt på eiendommen; upersonlig boplikt krever at en bestemt bygning brukes som helårsbolig, uavhengig av hvem som bor der.

I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak. For små eiendommer kan boplikt være betingelse for konsesjonsfrihet i en kommune med forskrift om nedsatt konsesjonsgrense.

Høyre vil være forsiktig med inngrep i den private eiendomsrett som reduserer grunneiernes bruksrett. Boplikt ved enkelte eiendomsoverdragelser i Norge ble innført i lovverket fra og med 1. januar 1975. Hensikten var først og fremst å hindre at gårdsbruk og større eiendommer på landet blir ubebodd eller ble brukt til fritidsformål.

Det kan, etter søknad, gis fritak for bo- og driveplikten på grunnlag av avkastningsevnen og hus forholdene på eiendommen. Her er vi ved kjernen i problemstillingen. Hvem skal bestemme dette? Er det eieren selv, kommunen eller staten? For Høyre er det helt naturlig at det er eieren selv som må få bestemme dette. Kommunen og fylkeslandbruksstyret skal føre kontroll med at bo- og driveplikten overholdes. Det kan tvinge eiere til å måtte bo og drive en gård, det strengt tatt ikke er grunnlag for å drifte. Det handler i stor grad om at en selv må kunne få bestemme over sitt eige liv og livssituasjon, uten å måtte bli "bundet på hender og føtter" av det offentlige.

Etter konsesjonslovens kan den enkelte kommune ved forskrift innføre boplikt ved overdragelse av enhver bebygd eiendom som er, eller har vært i bruk som helårsbolig (gjelder ikke overdragelse innen familien). Ca. 80 av landets 431 kommuner har innført en slik innskjerping av loven. Ved lovendring er kommunene gitt rett til en ytterligere innskjerping av boplikten, ved at de kommunale forskriftene også kan inneholde bestemmelse om at overdragelser av eiendommer innen familien skal være gjenstand for boplikt. Det har vært reist kritikk av de særnorske reglene om boplikt. Bakgrunnen for kritikken er at boplikt innebærer et vesentlig begrensning av den personlige friheten.

I to store undersøkelser utført av blant andre professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (i 2002 og 2004), blir det konkludert med at boplikten virker mot sin hensikt, uavhengig av om boplikten er personlig eller upersonlig.

Kritikken er i hovedsak basert på fire forhold:

25. januar 2007 avsa EU-domstolen dom om at reglene i den danske landbrukslovgivningen om personlig boplikt på landbrukseiendommer er i strid med prinsippet om «fri kapitalbevegelse» (Artikkel 56 EF i EU-traktaten) Under domstolbehandlingen var også den norske regjeringen representert ved K. Moen og I. Holten, som hadde innlegg for domstolen. 
Det er også blitt reist tvil om reglene i den norske konsesjonsloven og odelsloven om boplikt er i strid med artikkel 13 og/eller artikkel 17 i FNs menneskerettighetserklæring. Spørsmålet har ikke vært prøvd for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). 
I henhold til Artikkel 13 har «Enhver rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser». I EU-domstolens dom av 25. januar 2007, sies det at den personlige boplikten strider mot dette punktet i menneskerettserklæringen.

Boplikt innebærer at staten innfører en legalservitutt på eiendommen, som fører til en reduksjon av eiendommens verdi ved fritt salg. Dette vil kunne føre til en manglende investeringslyst i eiendommen, ved at eieren kan risikere å ikke få dekket sine investeringer ved et eventuelt salg. Det er blitt reist kritikk for at Stortinget ikke har foretatt noen undersøkelse for å dokumentere at hensiktene med reglene om boplikt blir oppnådd i praksis. Det er derfor helt naturlig at regjeringen følger dette opp.

 
Ove Trellevik

1 kommentar:

  1. På tide og få fjernet boplikten Ove, dette er en lov som er gått ut på dato for lenge siden. Odelsloven bør og fjernes samtidig bør og konsesjonsplikten for småbruk der det er umulig og leve av det som jorda kaster av seg fjernes. Er nok en særnorsk lov som bør revideres.

    SvarSlett